Da var kjendistilværelsen slutt

Vi har altså reist fra Marinduque. Det føles godt, rart og trist på samme tid. Vi er definitivt blitt kjent med noen folk som vi gjerne skulle hatt ned oss til Norge.

Noe av det vi har lært i løpet av de siste månedene er å sette enda større pris på små ting. Vi er nå i Manila, og har tilbringt dagen med å glede oss over å kunne dusje i varmt vann, skylle ned i do uten å bruke bøtte, trykke på en knapp for å vaske klærne og spise brød som ikke er loff.

Nå sitter vi oppe langt over vår leggetid og venter på Nancy og Eva. Gleder oss masse til de kommer og til å utforske mer av Filippinene med de!

Våre gode følgesvenner

Ris som tørkes

Drivstoff til salgs!

Alltid koselig med kaffi på kontoret i Boac!

Grisen er slakta og maten er i full gang med å tilbredes

Bading i Hot Springs med Ali og Cherrydell

Bål på stranda

Lærte de lokale å steike pinnebrød

Det er ganske fint på Marinduque!

Søndagskaffi med vafler er ikke feil!

...hvertfall ikke når man har godt selskap og kan avslutte kvelden med et bad!

Vår kjære volentørvenn Kari, Marinduque hadde ikke vært det samme uten!

Lunsj med staben

Akkurat disse nye vennene våre, termittlarvene, var det ikke så trist å reise ifra

Siste utflukt på Marinduque...

...ting måtte tørkes etter en noe våt båttur! Sov forresten i denne kirka

En koselig tur!

Merienda på stranda hører med

Girls Camp

Da har vi hatt siste helga vår på Marinduque…! Den tilbrakte vi som ledere på jenteleir. Denne leiren er en del av et nytt prosjekt de holder på å starte i lokalsamfunnet her, nemlig jenteklubb. Så det er dette vi har holdt mest på med de siste ukene. Vi har hatt fokus på to av barangayene (barangay kan oversettes til en liten bydel i norske forhold), og hatt to møter i hver av disse før leiren. Jenteklubb skal være et sted for tenåringsjenter til å prate om problemer som er vanskelig å prate med foreldre om, få mer kunnskap om aktuelle temaer som angår dem og en plass de kan få støtte av eldre jenter, samt gi og få støtte av hverandre.

Både jenteklubb og jenteleir er selvfølgelig noe vi har samarbeidet med den lokale staben her om. Det var oss og tre jenter/damer fra den lokale staben. Vi må vel innrømme at det har vært et ganske utfordrende og til tider ganske frustrerende samarbeid. Det er nok både kulturforskjeller og personlighetsulikheter vi har kjent på. Men når vi nå sitter og har gjennomført leiren er vi utrolig glade og takknemlige for at vi fikk være med på dette!

Leiren inneholdt både lek, andakt, sang, mye mat, morgengym, bål på stranda og undervisning. Vi hadde blant annet ansvar for undervisning om temaet Beauty. Her pratet vi med jentene om hva media gjør med vårt syn på hva som er pent, hvordan det meste du ser i media ikke er ekte og at ekte skjønnhet kommer innenfra. Noe av det jentene ga tilbakemelding på at de lærte var at vi alle, forskjellige som vi er, er skapt vakre av Gud.

Vi var 26 deltakere og 5 ledere på leiren, og noen ressurspersoner som stakk innom for undervisning og inspirasjon. Vi var på en nydelig, fredlig plass ved sjøen. Ingen haner som galte, hunder som bjeffa eller bråkete trafikk. Når vi la oss sovna vi til bølgeskvulp!

Leiren hadde en ganske rørende avslutning, da både ledere og deltakere fortalte hva de har satt pris på med helga. Var nesten ikke et tørt øye og se. Det skal vel sies at filippinere lettere viser følelser enn oss nordmenn da… men veldig fint var det! Ei veldig fin siste helg på øya.

Laging av navneskilt

 bb

Her blir alle våre liv lenket sammen med jenteklubb

Morgengymnastikk

Gruppediskusjon

Her tegner de kroppen i forbindelse med undervisning om kroppen og forandringer

Her skriver jentene positive ting til hverandre på hjerter

Fornøyde ledere og deltakere!

Fin ledergjeng

Mirjam glir jo heilt inn i mengden

Tyfon

… eller det var det vi ble fortalt, men det viste seg at det var en tropical storm, som ikke er fullt så sterk som en tyfon (eller orkan om du vil). Men på grunn av alt regnet som kom så var det mer ødeleggende enn den forrige orkanen de hadde her i 2009. Veier ble oversvømt, trær raste med røttene ned på/over veiene og høyere opp i fjellet her raste det svære steinblokker. Ikke alle husene her er like tette, eller ligger så bra til som det vi bor i, så flere hus ble oversvømt og folk evakuert. Deler av hus, vegger og tak ble tatt av vinden. Vi har heldigvis ikke hørt om mange som har mistet huset sitt, nesten overraskende få med tanke på at mange av husene her er laga av bambus… Det er heldigvis ikke rapportert om noen dødsfall på øya grunnet stormen!

Huset vi bor i er bygd i sement, og et solid og godt hus. Var bare litt lekkasje på ”dirty kitchenet”. Så etter vi hadde vært ute og gått på morgenen, og blitt gode og blaude og nesten litt kalde, hadde vi en veldig koselig høstdag inne. Leste bok, løste sudoku, drakk kaffi og koste oss. Margrethe hadde til og med på seg langbukser frivillig.

Strømmen gikk selvfølgelig ganske tidlig når stormen begynte. Hele øya var faktisk uten strøm i over et døgn. Vannet i springen forsvant også ganske tidlig hos oss, og vi var uten springvann i over et døgn. Stormen var på torsdag, og på fredag ettermiddag var veien så greit ryddet at vi kunne dra til kontoret i Boac (hovedstaden). Her har vi sovet på et rom som faktisk var oversvømt med vann opp til leggene på torsdag. Men her har vi både strøm, vann og internett! Andre steder, blant annet der vi bor i Tigwi, har ikke strømmen kommet tilbake enda. Folk sier at det kan ta opp til to uker før de får fikset det… I morgen drar vi tilbake til hjemmet vårt der, og fryder oss lykkelige over at livet her er litt enklere uten strøm enn det hadde vært hjemme.  

Skolen ble oversvømt, og flere av klasserommene, kantina og kontoret fikk inn vann og gjørme som førte til ødeleggelser.

Dette pleide å være en del av et hus

Fjelltur

Vi har nettopp hatt ei nydelig helg! Fredag overnattet vi hos familien Myrene (utsendingene til misjonsalliansen her på øya, som er en nydelig familie som tar godt vare på oss!). Lørdag var det tid for fjelltur! Men først fikk vi servert en herlig frokost! Den besto av hjemmelaga brød, brunost, norsk gulost, stabburets leverpostei og mye ant godt pålegg. En fin start på en bra dag! Sammen med en herlig gjeng ansatte i misjonsalliansen dro vi til fjells. Målet var det høyeste fjellet her på Marinduque, som er 1157 m.o.h. Det var relativt bratt hele veien, og folk var i veldig forsjellig form (vi var midt på treet hvis noen lurte). Pauser hadde vi mange av. 20 minutt før vi nådde campsite fant vi til og med ut at vi skulle ha kaffipause. Det var en tung tur, men ikke en stress tur, og humøret var på topp hos alle selv om man var slitne!

Søndag var planen å gå den siste halvtimen til toppen, men grunnet tåke og masse vind kunne vi ikke det. Så etter både ris, omelett og nuddelsuppe til frokost gikk turen nedover. Vel nede ved havnivå igjen var det på tide med et etterlengta bad og en god lunsj med grilla fisk. På vei hjem dro vi innom familien Myrene og fikk med oss søndagskaffi. En fin avslutning på ei herlig helg!

 

 

 

 

 

 

Fullastet tricycle på vei til startpunkt for turen

 Gjengen klar for tur

 En av de første pausene

Kuer vare det mye av, de kom plutselig løpende nedover imot oss

Her spiser vi på tradisjonelt vis, budol budol.  All maten var samlet på bananbladene, som også ble brukt som tallerken, og vi spiste selvsagt med hendene

Legg til bildetekst

Nydelig utsikt her!

Her blir vi vist toppen  vi egentlig skulle gå til

En stykk fornøyd Margrethe

  Til tider måtte vi slåss oss gjennom HØYT gress. Resultat: Oppskrapte bein og armer

Måtte jage vekk kuene før vi kunne sette opp teltene

   Kveldskos. Legg merke til at vi bruker genser! (første gang siden vi ankom Filippinene at det har vært nødvendig)

  God morgen!

    Fisken grilles for et herlig måltid etter nedkomst fra fjellet

    Ikke verst å kunne hoppe rett i sjøen når du kommer ned fra fjellet