Tyfon

… eller det var det vi ble fortalt, men det viste seg at det var en tropical storm, som ikke er fullt så sterk som en tyfon (eller orkan om du vil). Men på grunn av alt regnet som kom så var det mer ødeleggende enn den forrige orkanen de hadde her i 2009. Veier ble oversvømt, trær raste med røttene ned på/over veiene og høyere opp i fjellet her raste det svære steinblokker. Ikke alle husene her er like tette, eller ligger så bra til som det vi bor i, så flere hus ble oversvømt og folk evakuert. Deler av hus, vegger og tak ble tatt av vinden. Vi har heldigvis ikke hørt om mange som har mistet huset sitt, nesten overraskende få med tanke på at mange av husene her er laga av bambus… Det er heldigvis ikke rapportert om noen dødsfall på øya grunnet stormen!

Huset vi bor i er bygd i sement, og et solid og godt hus. Var bare litt lekkasje på ”dirty kitchenet”. Så etter vi hadde vært ute og gått på morgenen, og blitt gode og blaude og nesten litt kalde, hadde vi en veldig koselig høstdag inne. Leste bok, løste sudoku, drakk kaffi og koste oss. Margrethe hadde til og med på seg langbukser frivillig.

Strømmen gikk selvfølgelig ganske tidlig når stormen begynte. Hele øya var faktisk uten strøm i over et døgn. Vannet i springen forsvant også ganske tidlig hos oss, og vi var uten springvann i over et døgn. Stormen var på torsdag, og på fredag ettermiddag var veien så greit ryddet at vi kunne dra til kontoret i Boac (hovedstaden). Her har vi sovet på et rom som faktisk var oversvømt med vann opp til leggene på torsdag. Men her har vi både strøm, vann og internett! Andre steder, blant annet der vi bor i Tigwi, har ikke strømmen kommet tilbake enda. Folk sier at det kan ta opp til to uker før de får fikset det… I morgen drar vi tilbake til hjemmet vårt der, og fryder oss lykkelige over at livet her er litt enklere uten strøm enn det hadde vært hjemme.  

Skolen ble oversvømt, og flere av klasserommene, kantina og kontoret fikk inn vann og gjørme som førte til ødeleggelser.

Dette pleide å være en del av et hus

Fjelltur

Vi har nettopp hatt ei nydelig helg! Fredag overnattet vi hos familien Myrene (utsendingene til misjonsalliansen her på øya, som er en nydelig familie som tar godt vare på oss!). Lørdag var det tid for fjelltur! Men først fikk vi servert en herlig frokost! Den besto av hjemmelaga brød, brunost, norsk gulost, stabburets leverpostei og mye ant godt pålegg. En fin start på en bra dag! Sammen med en herlig gjeng ansatte i misjonsalliansen dro vi til fjells. Målet var det høyeste fjellet her på Marinduque, som er 1157 m.o.h. Det var relativt bratt hele veien, og folk var i veldig forsjellig form (vi var midt på treet hvis noen lurte). Pauser hadde vi mange av. 20 minutt før vi nådde campsite fant vi til og med ut at vi skulle ha kaffipause. Det var en tung tur, men ikke en stress tur, og humøret var på topp hos alle selv om man var slitne!

Søndag var planen å gå den siste halvtimen til toppen, men grunnet tåke og masse vind kunne vi ikke det. Så etter både ris, omelett og nuddelsuppe til frokost gikk turen nedover. Vel nede ved havnivå igjen var det på tide med et etterlengta bad og en god lunsj med grilla fisk. På vei hjem dro vi innom familien Myrene og fikk med oss søndagskaffi. En fin avslutning på ei herlig helg!

 

 

 

 

 

 

Fullastet tricycle på vei til startpunkt for turen

 Gjengen klar for tur

 En av de første pausene

Kuer vare det mye av, de kom plutselig løpende nedover imot oss

Her spiser vi på tradisjonelt vis, budol budol.  All maten var samlet på bananbladene, som også ble brukt som tallerken, og vi spiste selvsagt med hendene

Legg til bildetekst

Nydelig utsikt her!

Her blir vi vist toppen  vi egentlig skulle gå til

En stykk fornøyd Margrethe

  Til tider måtte vi slåss oss gjennom HØYT gress. Resultat: Oppskrapte bein og armer

Måtte jage vekk kuene før vi kunne sette opp teltene

   Kveldskos. Legg merke til at vi bruker genser! (første gang siden vi ankom Filippinene at det har vært nødvendig)

  God morgen!

    Fisken grilles for et herlig måltid etter nedkomst fra fjellet

    Ikke verst å kunne hoppe rett i sjøen når du kommer ned fra fjellet